På herlig besøk!!!

Mamma er så heldig at hun jobber sammen med fantastiske Anne Lise. Og Anne Lise, hun har dyr, mange dyr. I vår har det kommet enda flere dyr, og en ettermiddag dro jeg, mamma og pappa på besøk til Anne Lise og dyrene hennes. Snakk om å få en perfekt ettermiddag, jeg var lite villig til å dra derfra ja!

En søt killing :)

Bare si fra, Anne Lise, om du treng dreng, e stille!

Og blant dyrene fant jeg også ei snerten snelle, Sarah, som jeg kom godt overens med :) Vi hoppet rett i høyet.

Jeg håper vi snart skal ta turen til snille Anne Lise igjen...

Vårt nye familiemedlem!

Da har vi blitt en til her i huset, som skal fores og stelles. Og nykomlingen har nå vært hos oss en ukes tid, og det går bra så langt. Håkon fikk selv bestemme navn, og det ble Hopp. Om det er tanken at han skal dressere han til å hoppe, er uvisst, men vi føler allerede at vi har en connection med Hopp :) Og Hopp blir fortalt hva vi gjør om dagene, for han blir sjelden med ut.... Og så langt, har hverken brødskiver, fiskestenger eller andre fremmedlegemer havnet i vannet...

Vi sus, sus, suser avsted!

Da har vi debutert som skiløper! Og for en debut! Til og med været var i godlunne!!! I strålende solskinn møtte vi opp på Selbuskogen skisenter, sammen med noen til :) Først tok vi en tur i akebakken, hvor det virkelig susa avsted. Deretter var det tid for det store Masaloppet....

Var det noen kjekke snupper borti der? Eller er de konkurrenter?

Mora var nok den mest ivrige, men er det ikke det mødre er til for???

Vi gikk da 3 m, før den håpefulle hadde fått nok. Da var vi FERDI!!! Mora fikk dradd han litt videre, men etter nye 10 m var det nok en gang over, for da var det ikke noe heiing mer. Så supportere: Det er viktig å ikke bare være medgangssupportere, det er når det går trått en trenger det mest!!!!

Men vi kom oss da videre, takket være Donald som sto på andre siden og ventet.

Selvsagt måtte vi kjenne etter om det var ekte gull. Og det var det nok, for utover ettermiddagen var det mye snakk om "Gullmedaljen min!"

Og etter å ha fått medalje, måtte vi også klare å komme oss over målstreken!

Det tar virkelig på å være langrennshelt!!!!

Hverdagen inn i leken

Til mammas store glede, så er lego blitt en slager her i huset. Vi kan leke i timesvis, akkurat som mamma'n gjorde da hun var liten. Da går vi helt inn i rollespillet. En stor kasse med legoklosser står i hylla på lekerommet, og der har vi en del personer. Og disse personene har navn. Ikke fra gang til gang, men Håkon husker de fra gang til gang. Navnene er hentet fra personer han treffer i hverdagen, noen fra nærmeste familie...

Håkon i midten under, så fra venstre: Bestefar, mormor, mamma (med grått hår!!!), pappa (selvsagt i arbeidsklær), Isak, gullmo Ingrid og så har vi Arne Bjarne, onkel Arne Nypan som noen ganger går under Arne Bjarne Jesusbarnet.





Så har vi vennekretsen:

Her har vi Magnar (Uglem) nederst. Så fra venstre har vi Niklas (som noen ganger står på på skateboard og noen ganger løper i hallen. Vi kjenner 2 Niklas, en som står på skateboard og en som vi løp i hallen ilag med...), Henrik Leander Langseth (fra barnehagen), Thea Balstad (kjæreste. Da bildet skulle tas, var det umulig å finne henne igjen. Mistenker at foreldrene tok med henne hjem da de var her i forrige helg, bekymret da vi har tatt hun og Magnar på fersken i huset flere ganger...), Oda Marlene Valli (barnehagevenn og nabo), Gina Eidem (barnehagepersonale) og Emil (fra barnehagen)

Så får vi se da, hvem den neste legofiguren vi får i hus er....

Ut på tur, aldri sur!

Det vil si, ved avreise i dag, så skulle gullklumpen slett ikke på noen tur! Og det sørget han for å forkynne for hele byggefeltet... Men vi fikk han med oss, og hadde en fin tur oppi skogen her, vandrende i elgfar...

Vi ble da i humør igjen :)

Hei, hvor det går!

Det er 1 år siden...

... disse bildene ble tatt. Da hadde Håkon vært på "skidag" på barnehagen, og fått medalje :)

Når en kun ser på bildene, så ser en kanskje ikke så stor forskjell på Håkon den dagen for et år siden, og i dag. Men jeg er ganske sikker på at dersom jeg hadde tatt på han den bodyen og strømpebuksen, så hadde det fort kommet kommentar om "ekkelt". Eller "vill itj ha på derre nei, e for liten".

Her løper han i gangene i Ognasvingen. I kveld har han vært og løpt i Selbuhallen. Kondisen har han IKKE arvet fra mora, men rødspregt ansikt etter fysisk aktivitet derimot....

Skal ikke si mye om året som er gått, men vi er utrolig glad for at hvert år vi får med Håkon. Vi vet at spesielt en familie i Selbu har tøffe dager nå, og håper vi aldri får gjennomgå det de er inne i nå. Ta vare på dagen, den kommer aldri igjen...

F.H.V.

Feber... Det skal jo godt gjøres at en berger unna. Så fredag ble gullbarren litt varm, og ville hjem og legge seg da vi var i bursdag til bestefar. DET er ikke noen vane da, at han vil dra hjem derifra. Men lørdag var han i bra form igjen, til tross for litt feber, så ble det tur til Steinkjer og lek med søskenbarna der. Mamma berget heller ikke unna, så hun fikk tilbringe mandagen på sofaen...

Feberbilde fra en tidligere anledning

Hatteval... Barnehagen hadde hatteval sammen småbarnsavdelingene på Tømra barnehage. Det var vist veldig moro. Og fin hatt hadde gullbarre å stille med, produsert av gullmo Ingrid.



Vinterferie... Vi har gjennomført en uke med vinterferie, dvs Håkon hadde noen dager i barnehagen. På slutten av vinterferien tok vi turen til Stugudal, og hadde noen flotte dager på hytta.